Norge nei til EU i 1972:

· Arbeiderpartiet legger fram planene om å forhandle medlemskap i EU.

· Den mest opphetede politiske debatten oppstår siden 1884.

· Motstandere samler seg og danner en stor motstandsbevegelse

· Motstanderne var i hovedsak bønder, fiskere, venstresosialister, radikale fagforeningsfolk, i tillegg til mange lekmannskristne, avholds – og nynorskfolk.

· Ville ikke at vi skulle avgi norsk selvråderett til de overnasjonale organene i Brussel, likte ikke planene om en økonomisk og politisk union, mislikte også EUs vekstfilosofi.

· Prinsippet om at varer og tjenester skulle flyte fritt over landegrenser virket skremmende, noe som kunne svekke det norske økonomiske markedet.

· Motstandsbevegelsen vokste, og etter at 53% av stemmene under folkeavstemningen talte nei, ble det ikke noe samarbeid med EU.

Norge nei til EU i 1994:

· Etter at nabolandene Sverige og Finland hadde søkt EU medlemskap i 1992, ville Arbeiderpartiet at Norge skulle gå samme vei.

· Igjen skapte det store motbevegelser, og det ble en opprivende debatt.

· Mane av de samme argumentene fra 1972 dukket opp igjen, men den økonomiske og utenrikspolitiske bakgrunnen var forskjellig:
Nordmenn var redde for at Norge skulle miste råderetten over de store havområdene vi har. Fisk og petroleumsressursene er en veldig stor del av norsk økonomi, og landet ville bli svekkes økonomisk om disse områdene hadde gått tapt.

· Spesielt var kvinner imot EU medlemskap. De var opptatt av å forsvare de solide likhets- og utjevningsidealene som lenge har vært en viktig dimensjon i norsk politikk. De var engstelige for at Norge som EU-medlem kunne bli tvunget til å redusere bevilgingene til det offentlige, slik at velferdsstaten og deres egne jobber kom i fare. Høy arbeidsledighet i EU- landene virket skremmende.

· EØS- avtalen Norge undertegnet i 1992 holdt for mange nordmenn.

· 52,2% av det norske folk stemte nei til EU under folkeavstemninga.

Jeg mener vi ikke trenger å være medlem av EU. Vår økonomiske posisjon vil bli svekket, og det økonomiske markedet kan bli for uforutsigbart. Norge som har reist seg til å bli et sterk og selvdrivende land, trenger ikke samarbeid for videre utvikling.

Oppgaver fra side 212.

1. Tsaren ønsket å modernisere landet med ny industri. Men samtidig nektet han å demokratisere landet. I forskjell fra USA, overvåket et hemmelig politi samfunnet og slo ned på folk som krevde reformer etter vestlig modell. En vanlig straff à forvisning til Sibir.

2. Kjennetegn ved Lenins marxisme- leninisme (kommunisme):

· Organisasjonens medlemmer som ble håndplukkes

· En elite bestemte hva som skulle diskuteres

· Når man ble enige om vedtakene måtte alle følge ordrene som gode soldater

· Det trengtes en revolusjon til å endre Russland

· Russland hadde så liten arbeiderklasse at han mente en elite, med han selv i spissen, måtte til for å lede Russland på riktig spor.

· Han skulle selv være lederen i proletariatets (arbeidernes) diktatur.

3. Etter misnøye med krigen og hungersnød ble tsarstyret avviklet våren 1917. Etter at det ble opprør i landet sendte tsar Nikolaj 2. soldatene på opprørerne, men soldatene dessertete.

4. Bolsjevikenes mål var å starte en verdensrevolusjon. Lenin skulle starte i Russland for så å spre kommunismen til andre land.

5. - Bolsjevikene organisere sitt eget hemmelig politi høsten 1917 som kartla og arresterte motstandere.
- Natten før 7. november gjorde bolsjevikene et statskupp og ble dagen etter godkjent som den nye regjeringen.
- Leo Trotskij organiserte den røde armé som forsvar for revolusjonen.
- Regjeringen tok over styret av industrien. Økonomien styres mot planøkonomi.
- “Religion er opium for folket” – staten beslaglegger kirkens eiendommer, river kirker og gjør dem om til museer over religiøs overtro.




6. Det ble borgerkrig i 1918 fordi Bolsjevikene igjen tok over makten. De trakk Russland ut av krigen og nektet å betale utenlandsgjeld.

7. Komintern var en internasjonal organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen fra Russland, som var det første frigjorte området, men planene slo ikke igjennom.

8. I 1921 blir det igjen sultkatastrofe og stor misnøye. Lenin slår ned med militærmakt, men skjønner at ting må endres. Derfor økes ytringsfriheten, mange forbruksvarer selges på et fritt marked og kulturliv får fritt utspring. Dette kalles NEP-politikken og den førte til økt levestandard på kort tid.

9. Kapitalisme var positivt fordi det fører med seg teknologisk og økonomisk fremgang. Men konkurranse var dårlig likt, og løsningen ble planøkonomi. Staten bestemmer over produksjon og pris. Kommunisme var opptatt av at alle skulle dele likt, og derfor skulle alle ha det bra.

10. I 1924 dør Lenin av hjerneslag. Da skulle en ny leder velges. De to store kandidatene var Trotskij (leder av den røde armé) og Stalin (generalsekretær i partiet). Stalin vant valget i 1927, og viste Trotskij ut av landet.

11. I 1929 kommer den første femårsplanen som gikk ut på at Sovjet skulle produserer flere industrivarer enn Storbritannia og USA. Bøndene hentes inn til fabrikkene og jordbruket drives i kollektiver. Produksjonen øker raskt

12. Stalin stempler flere og flere som sabotører og fiender av staten. Disse sendes til et stort nett av fangeleirer kalt GULag-arkipelet i Sibir.

13. Moskvaprosessene i 1936 var offentlig rettsaker mot Lenins gamle m

edarbeidere.

Boka påstår at "første verdenskrig var slutten på Europas suverene maktstilling i verden". Hvordan vil du, som historiker, begrunne denne påstanden? Hvem sto da igjen som egentlig seierherre etter krigen?

Stormakten Tyskland fikk en kraftig redusert maktstilling i Europa. Både Tyskland, Østerrike – Ungarn og Russland mista områder, som USA, Frankrike og England stod for å bestemme. USA hadde en veldig stor rolle i etterkrigstiden. Før krigen hadde de gjeld til Europeiske land, mens nå etter krigen var det de europeiske landene som skylte USA gjeld. USA vokste kraftig, og ble (kanskje) et av verdens sterkeste land. Mens land i Europa synker sammen, vokser USA seg større. Mye tyder på at påstanden har riktig, men samtidig så er Frankrike og England med på å bestemme og har stor makt. Det var USA, England og Frankrike som var de store seierherrene. Men ser du på Europa i helhet, så vil jeg si at påstanden stemmer ganske bra.




2. Hvorfor ble ikke "Wilsons 14 punkter" tatt til følge under fredsoppgjøret etter krigen? Hvilke følger fikk dette?

Disse 14 punktene var det som skulle føre til fred, ifølge Woodrow Wilson. De skulle gi mer friere verdenshandel (noe USA hadde veldig fordel av). Men Storbritannia og Frankrike var bitre fordi de hadde lidd under krigen, og de ville at Tyskland skulle knuses helt. Clemenceau (franke statsministeren) kom med utsagnet “Mr. Wilson kjeder meg med sine 14 punkter, selv Gud den allmektige nøyde seg med 10.”
Dette førte til at Tyskland ble ansvarlige for enorme krigserstatninger. Mange områder ble delt ut til Frankrike, Tyskland, Østerrike – Ungarn og Russland mista mye områder, Polen ble et eget land. I tillegg ble Tysklands militære stilling redusert kraftig.



3. Hva var serbernes mål på Balkan før krigen? Ble disse målene nådd etter krigen? Kan dette være med på å forklare krigen på Balkan på 1990-tallet?

Serbernes mål før krigen var å opprette en stat som ble kalt Stor – Serbia. Serbia tok over landene Kosovo og Makedonia, og ville i tillegg få med landene Bosnia –Hercegovina, Kroatia og Slovenia på dette.
Disse målene ble nådd etter krigen. Landene Kroatia og Slovenia (som var truet av Italia som ville overta disse to landområdene) støttet Serbia, og staten Jugoslavia (1929) ble opprettet, med Beograd som hovedstad.



I 1990 ville landene Slovenia, Kroatia, Bosnia-Herzegovina og Makedonia ville alle bli uavhengige av Jugoslavia. Dette likte derimot ikke Serbia, og derfor ble det opprør. Serbia foretok en “etnisk renselse” i Bosnia, og derfra startet de mange krigene på Balkan.
Så det at Jugoslavia oppstod etter første verdenskrig, er jo årsaken til konfliktene, selv om det må ha vært andre temaer inne i bildet. Hadde ikke disse landene vært samlet slik, ville det kanskje ikke vært noe krig på Balkan på 90-tallet?

4. Hva var Folkeforbundet? Hvorfor ble Folkeforbundet aldri det organisasjonen var ment å være?

Folkeforbundet ble opprettet, uten at USA, Russland og Tyskland var medlemmer. Folkeforbundet skulle øke sikkerheten til de deltakende landene, øke økonomien til fattige land og øke levestandard. Et angrep på et av medlemslandene ble sett på som et angrep på alle medlemslandene.
Men Folkeforbundet ble aldri slik det skulle. Det var ikke sterkt nok til å håndheve de sanksjonene eller de beslutningene det vedtok (ingen hær, blant annet). Det var strukturelt svakt – ineffektivitet, det gjennomførte ikke nedrustning, som var en av hovedoppgavene. Løsningene på konfliktene var for det meste dårlige, noe som skapte et syn på Folkeforbundet som et instrument for stormaktene. Medlemslandene arbeidet for sitt eget beste og stormaktene visste at Folkeforbundet ikke kunne gjøre dem noe. I henhold til flere historikere var eksklusjonen av den japanske raselikhetsklausulen fra Folkeforbundets felleserklæring med på å underminere forbundets autoritet.

5. Ble Tyskland slått militært under første verdenskrig? Hvis nei, hvorfor ba de da om våpenhvile i 1918? Hva var det tyskerne reagerte så sterkt på i Versaillestraktaten, og hvorfor signerte de? Sett opp en oversikt over hva Tyskland ble pålagt iom. Versaillestraktaten.

Om Tyskland ble slått militært under første verdenskrig? Både ja og nei. Tyskland hadde ikke mulighet til å gå i krig igjen, og Tyskland følte seg tvunget til å undertegne fredsavtalen fordi “det tyske folk mangler ethvert middel til å forsvare sin ære utad etter de siste års fryktelige lidelser”. Krigsmarinen senket skipene sine i protest mot behandlingen i Versailles. Det som var hovedårsaken var at Tyskland skrev under på at de hadde skylda for krigsutbruddet, noe som førte til at landet ble ansvarlig for enorme krigserstatninger.
I tillegg måtte Tyskland overgi disse områdene:

Landområder:

· * Alsace – Lorraine (erobret i 1871), ble gitt tilbake til Frankrike.

· * Polen ble en selvstendig stat – som førte til at Tyskland mista områder til fordel for Polen.

· * I tillegg kom “den polske korridor”; en landstripe som gikk ut i Østersjøen.
Dette førte til at Øst – Preussen ble delt vekk fra resten av Tyskland.

· Danmark fikk tilbake Sør – Jylland (som Tyskland hadde erobret i 1864)

Militærvesen:

· * Fikk ikke lov til å ha mer enn 100.000 mennesker i en profesjonell hær.

· * Ikke lov til å ha flyvåpen, og den vestlige delen av landet ble demilitarisert.

Kilder:

http://www.mtholyoke.edu/courses/rschwart/hist151s03/messages/87.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeforbundet

Historie vg3 læreboka.

Omkring 1890 foregikk det en nyorientering innen kunsten i Norge. Perioden bestod av forskjellige retninger og er fra ca. 1890 til 1905. Dikterne ser bort fra tanken om å sette “problem under debatt”. De ser heller mot perioder som høyromantikken, nasjonalromantikken og middelalderen. Det er fokus på naturen og naturopplevelsen i tekstene. Det er det samme fokuset i kunsten.

Sentrale personer i perioden er Theodor Kittelsen, Nikolai Astrup, Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder. Kunstnere er Theodor Kittelsen og Nikolai Astrup og forfattere er Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder, Hans E. Knick, Vilhelm Krag og Thomas Krag. Hamsun var personen med ideen bak perioden og de mest kjente verkene hans er Sult, Mysterier, Pan og Victoria. I diktet “Jeg ser” som Sigbjørn Obstfelder skrev er det bevis på en viss forvirring og oppgitthet som kan kobles sammen med moderne utvikling. Skrivemåten i perioden rettes mot ulike former for ubevisst sjeleliv og ekstreme sjelestyringer. Sansene for poesi, prosalyrikk, eventyrdiktning i vid forstand hører til periodens kjennetegn.

Knut Hamsun Theodor Kittelsen

Sansen for poesi, prosalyrikk og eventyrdiktning er kjennetegn i nyromantikken. Hovedfokus rettes ofte mot ulike former for ubevisst sjeleliv og ekstreme sjelsytringer. Det sentrale tema er forholdet mellom natur og sivilisasjon og forholdet mellom den ene og de mange.

Flere ville «tilbake til naturen. Alle diktere har et forhold til naturen og det “ubevisste”. Den ene kan være en ensom og virke som en rar person, eller det kunne være et genialt enkeltmenneske som i noen tilfeller faller utenfor, i andre tar opp kampen med samfunnet, men stor forskjell på dikterne, og ikke alle følte seg vel med stempelet “nyromantikk”

Oppgaver til "Karen"

1. En historie er om den lille piken Karen og postføreren.
Dette er hovedhistorien mens de to parallelle er reven og haren, og historien om vinden. Karen er servitør, og når hun hører postkaren kommer, drar hun ut i lyngen og tar livet sitt. På den andre siden, jakter reven på haren, men haren slipper alltid unna.

2. Alle tre historiene har en felles ting, og det er jakt. Det jaktes alltid på noe.

3. Klimakset eller høydepunktet er når Karen drar fra gården når hun hører at postmannen er gift.

4. Tendensen er om det er mulig for en tjeneste pike å forelske seg.

· Synsvinkelen er vinklet til å følge Karen gjennom det hun opplever på kroen.

· De to som er best skildret er Karen og postføreren. Karen er en ung vakker pike, som virker ensom. Postføreren som er en storslått og kjekk kar i en kappe.

· Miljøskildringene beskriver kroen som et lite sted litt utenfor sivilisasjonen for vinden er kraftfull og det er mye lyng og landskap rundt.




- Alexander Kjelland.

- Yeah, G dogs!

Den industrielle revolusjon.
Sett opp punktvis årsakene til den industrielle revolusjon, slik det kommer fram i artikkelen fra Wikipedia, læreboka og notater fra timen.
Årsakene til at den industrielle revolusjon oppstod er mange, og noen vil hevde at jordbruksrevolusjonen begynte før den industrielle, og dermed la forholdene til rette. Selv om dette kan diskuteres, er det helt klart at endringene i jordbruket hadde mye å si.

Her er en liste over forandringer og virkninger som kom med den industrielle revolusjonen:
• 1750 begynte den industrielle revolusjonen, som begynte i Storbritannia.
• Steinkull ble tatt i bruk. Ble brukt til å smelte jernmalm på en mer effektiv måte. Jern skulle være mer tilgjengelig for folk.
• Dampmaskiner kom. De var ikke bare til å pumpe vann, men etter hvert også til å drive motorene i skip og lokomotiv.• Menneskene mindre avhengige av vind og vannkraft
• Masseproduksjon av varer, lettere å frakte til markedene.
• Stor forurensing ved bruk av kull.
• Starten på problemene i våre tider i dag (forurensing).
• Fabrikkene- flere hundre arbeidere.
• De jobba etter klokka.
• Stor forskjell i status og levekår.
• Klassesamfunnet: Arbeidere, og de som eide fabrikkene; kapitalister.
• Industrien ut ifra Storbritannia og til Europa og USA.
• Kom til Norge i 1840 årene
• Verdensbefolkningen økte på 1700tallet.
• Dødeligheten gikk ned, særlig blant spedbarn, fordi pest og andre epidemier avtok
• Mer hyggene og sunnere kosthold.
• Storbritannia- dødeligheten sank allerede på 1600 tallet.
• Flere giftet seg, og flere fikk jobber og tjente penger.

Spinning Jenny var den første maskinen som kom under tiden.


1. Historisk resonnement: Forklar kort sammenhengen mellom befolkningsvekst, endringer i jordbruket og industrialisering. Hvorfor førte ikke den brå veksten i befolkningen til hungersnød, slik det var vanlig i tidligere tider? Les opp forklaringen for sidemannen. Har dere lagt vekt på de samme?

I tidligere tider, når befolkningen økte, hadde de plutselig ikke nok mat og ressurser til alle, og folk sultet og dødeligheten økte.

Selv om befolkningen befolkningsveksten økte, kom det ikke en hungersnød. Med den industrielle revolusjonen kom det masse nye verktøy å bruke til jordbruk, og produksjonen av mat økte. Transport ble også bedre, så folk fikk større tilgang til matvarer.

Mange fler fikk arbeidsplasser på fabrikker, og folk begynte å tjene penger, slik at familiene hadde penger nok til å skaffe seg mat og de viktige elementene til å overleve.

Samtidig ble hygienen bedre, og dødeligheten gikk ned, særlig blant spedbarn, fordi pest og andre epidemier avtok. I tillegg begynte folk å spise bedre og fikk et sunnere kosthold.



2. Kilde: Du har brukt en artikkel fra Wikipedia. Hva vet du om dette nettstedet? Vurder Wikipedia som historisk kilde.

-Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi som ble startet 15. januar 2001 av Jimmy Wales og Larry Sanger. Det utgis av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation, som er basert i USA under en fri lisens - Creative Commons, noe som gir stor grad av frihet til å redigere og videreformidle innholdet. (www.wikipedia.no)

- Så her nevnes det at det er fritt for at hvem som helst folk kan legge inn innlegg på Wikipedia, så det kan aldri kontrollerer 100 % om all informasjon er riktig.
Men det er administratorer som arbeider på wikipedia siden, som må godkjenne innleggene. Så det kan ikke bare legges inn tull.

Det blir ikke som å lese direkte fra en lærebok, men det har aldri hendt når jeg har jobbet med historiefaget (eller noen andre fag forsovet) at jeg har lest en artikkel som ikke nevner det meste av det som nevnes i lærebøkene, så derfor stoler på Wikipedia som en god kilde, og bruker den ganske ofte.



3. Les hvordan gjennomsnittshøyden på norske rekrutter har utviklet seg de siste 150 årene. Hvordan forklarer SSB denne utviklingen? Hvorfor stoppet økningen opp på 1970-tallet?


SSB forklarer at gjennomsnittshøyden på norske rekrutter har utviklet seg sterkt i det 20. århundre.
På 1880- 1890 tallet var gjennomsnittet 169-170 cm, mens i dag er gjennomsnittshøyden rundt 180 cm.
Det betyr at gjennomsnittshøyden har økt med hele 10 cm i løpet av 130 år.

Norsk lekse

Oppgave 1-4 på s.68 +forklaring av de 4 begrepene


1. Siste halvdel av 1800-tallet ble kalt “det store hamskiftet.” Dette var perioden Norge gikk fra u-land til i-land på rekordtid. Uttrykket vil si at Norge sto fram med ny skikkelse i perioden.


2. I liberalismen var synes på den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle viktig. Det var lagt vekt på likestilling for kvinner, utdanning og allmenn stemmerett.
I sosialismen derimot, var individets frihet begrenset fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen. Dette kan ikke den enkelte gjøre alene. “individet kan frigjøres bare ved at fattigdom og klassemotsetninger bli avskaffet.”

3. Darwin var en vitenskapsmann som mente at jorda og mennesket ble skapt av naturlige årsaker, og at det ikke var guds verk. All utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket, overlevde i livets kamp.” Flere og flere hørte Darwins ord, og ble nysgjerrige på hans definisjoner og meninger. Men kristendommen som satte gud foran alt, var sterkt imot Darwin og hans tanker og meninger. Derfor kritiserte kristendommen C. Darwin.

(Charles Darwin)

4.
4. Positivisme er på en måte litt av tankegangen til C. Darwin;
“Det naturlige vitenskapelige synes på tilværelsen ble svært utbredt. Bare det som kunne registreres, måles, veies og systematiseres i den fysisk sansbare verden, var objektivt sant. Alt annet var metafysisk spekulasjon. Resultatene skulle kunne dokumenteres og kontrolleres”

Kort forklaring av de ulike begrepene:

Liberalisme er en ideologi som legger vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet.

Positivisme er en filosofisk retning som kun bygger på kjensgjerninger gitt gjennom erfaring. All viten er begrenset til sansedata, og denne viten kan kun nås gjennom metodisk og vitenskapelig observasjon av "virkeligheten".

Sosialisme er en politisk ideologi som vektlegger ønsket om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene

Determinisme er den oppfatningen av at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje.