Norge nei til EU i 1972:

· Arbeiderpartiet legger fram planene om å forhandle medlemskap i EU.

· Den mest opphetede politiske debatten oppstår siden 1884.

· Motstandere samler seg og danner en stor motstandsbevegelse

· Motstanderne var i hovedsak bønder, fiskere, venstresosialister, radikale fagforeningsfolk, i tillegg til mange lekmannskristne, avholds – og nynorskfolk.

· Ville ikke at vi skulle avgi norsk selvråderett til de overnasjonale organene i Brussel, likte ikke planene om en økonomisk og politisk union, mislikte også EUs vekstfilosofi.

· Prinsippet om at varer og tjenester skulle flyte fritt over landegrenser virket skremmende, noe som kunne svekke det norske økonomiske markedet.

· Motstandsbevegelsen vokste, og etter at 53% av stemmene under folkeavstemningen talte nei, ble det ikke noe samarbeid med EU.

Norge nei til EU i 1994:

· Etter at nabolandene Sverige og Finland hadde søkt EU medlemskap i 1992, ville Arbeiderpartiet at Norge skulle gå samme vei.

· Igjen skapte det store motbevegelser, og det ble en opprivende debatt.

· Mane av de samme argumentene fra 1972 dukket opp igjen, men den økonomiske og utenrikspolitiske bakgrunnen var forskjellig:
Nordmenn var redde for at Norge skulle miste råderetten over de store havområdene vi har. Fisk og petroleumsressursene er en veldig stor del av norsk økonomi, og landet ville bli svekkes økonomisk om disse områdene hadde gått tapt.

· Spesielt var kvinner imot EU medlemskap. De var opptatt av å forsvare de solide likhets- og utjevningsidealene som lenge har vært en viktig dimensjon i norsk politikk. De var engstelige for at Norge som EU-medlem kunne bli tvunget til å redusere bevilgingene til det offentlige, slik at velferdsstaten og deres egne jobber kom i fare. Høy arbeidsledighet i EU- landene virket skremmende.

· EØS- avtalen Norge undertegnet i 1992 holdt for mange nordmenn.

· 52,2% av det norske folk stemte nei til EU under folkeavstemninga.

Jeg mener vi ikke trenger å være medlem av EU. Vår økonomiske posisjon vil bli svekket, og det økonomiske markedet kan bli for uforutsigbart. Norge som har reist seg til å bli et sterk og selvdrivende land, trenger ikke samarbeid for videre utvikling.