Norge nei til EU i 1972:

· Arbeiderpartiet legger fram planene om å forhandle medlemskap i EU.

· Den mest opphetede politiske debatten oppstår siden 1884.

· Motstandere samler seg og danner en stor motstandsbevegelse

· Motstanderne var i hovedsak bønder, fiskere, venstresosialister, radikale fagforeningsfolk, i tillegg til mange lekmannskristne, avholds – og nynorskfolk.

· Ville ikke at vi skulle avgi norsk selvråderett til de overnasjonale organene i Brussel, likte ikke planene om en økonomisk og politisk union, mislikte også EUs vekstfilosofi.

· Prinsippet om at varer og tjenester skulle flyte fritt over landegrenser virket skremmende, noe som kunne svekke det norske økonomiske markedet.

· Motstandsbevegelsen vokste, og etter at 53% av stemmene under folkeavstemningen talte nei, ble det ikke noe samarbeid med EU.

Norge nei til EU i 1994:

· Etter at nabolandene Sverige og Finland hadde søkt EU medlemskap i 1992, ville Arbeiderpartiet at Norge skulle gå samme vei.

· Igjen skapte det store motbevegelser, og det ble en opprivende debatt.

· Mane av de samme argumentene fra 1972 dukket opp igjen, men den økonomiske og utenrikspolitiske bakgrunnen var forskjellig:
Nordmenn var redde for at Norge skulle miste råderetten over de store havområdene vi har. Fisk og petroleumsressursene er en veldig stor del av norsk økonomi, og landet ville bli svekkes økonomisk om disse områdene hadde gått tapt.

· Spesielt var kvinner imot EU medlemskap. De var opptatt av å forsvare de solide likhets- og utjevningsidealene som lenge har vært en viktig dimensjon i norsk politikk. De var engstelige for at Norge som EU-medlem kunne bli tvunget til å redusere bevilgingene til det offentlige, slik at velferdsstaten og deres egne jobber kom i fare. Høy arbeidsledighet i EU- landene virket skremmende.

· EØS- avtalen Norge undertegnet i 1992 holdt for mange nordmenn.

· 52,2% av det norske folk stemte nei til EU under folkeavstemninga.

Jeg mener vi ikke trenger å være medlem av EU. Vår økonomiske posisjon vil bli svekket, og det økonomiske markedet kan bli for uforutsigbart. Norge som har reist seg til å bli et sterk og selvdrivende land, trenger ikke samarbeid for videre utvikling.

Oppgaver fra side 212.

1. Tsaren ønsket å modernisere landet med ny industri. Men samtidig nektet han å demokratisere landet. I forskjell fra USA, overvåket et hemmelig politi samfunnet og slo ned på folk som krevde reformer etter vestlig modell. En vanlig straff à forvisning til Sibir.

2. Kjennetegn ved Lenins marxisme- leninisme (kommunisme):

· Organisasjonens medlemmer som ble håndplukkes

· En elite bestemte hva som skulle diskuteres

· Når man ble enige om vedtakene måtte alle følge ordrene som gode soldater

· Det trengtes en revolusjon til å endre Russland

· Russland hadde så liten arbeiderklasse at han mente en elite, med han selv i spissen, måtte til for å lede Russland på riktig spor.

· Han skulle selv være lederen i proletariatets (arbeidernes) diktatur.

3. Etter misnøye med krigen og hungersnød ble tsarstyret avviklet våren 1917. Etter at det ble opprør i landet sendte tsar Nikolaj 2. soldatene på opprørerne, men soldatene dessertete.

4. Bolsjevikenes mål var å starte en verdensrevolusjon. Lenin skulle starte i Russland for så å spre kommunismen til andre land.

5. - Bolsjevikene organisere sitt eget hemmelig politi høsten 1917 som kartla og arresterte motstandere.
- Natten før 7. november gjorde bolsjevikene et statskupp og ble dagen etter godkjent som den nye regjeringen.
- Leo Trotskij organiserte den røde armé som forsvar for revolusjonen.
- Regjeringen tok over styret av industrien. Økonomien styres mot planøkonomi.
- “Religion er opium for folket” – staten beslaglegger kirkens eiendommer, river kirker og gjør dem om til museer over religiøs overtro.




6. Det ble borgerkrig i 1918 fordi Bolsjevikene igjen tok over makten. De trakk Russland ut av krigen og nektet å betale utenlandsgjeld.

7. Komintern var en internasjonal organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen fra Russland, som var det første frigjorte området, men planene slo ikke igjennom.

8. I 1921 blir det igjen sultkatastrofe og stor misnøye. Lenin slår ned med militærmakt, men skjønner at ting må endres. Derfor økes ytringsfriheten, mange forbruksvarer selges på et fritt marked og kulturliv får fritt utspring. Dette kalles NEP-politikken og den førte til økt levestandard på kort tid.

9. Kapitalisme var positivt fordi det fører med seg teknologisk og økonomisk fremgang. Men konkurranse var dårlig likt, og løsningen ble planøkonomi. Staten bestemmer over produksjon og pris. Kommunisme var opptatt av at alle skulle dele likt, og derfor skulle alle ha det bra.

10. I 1924 dør Lenin av hjerneslag. Da skulle en ny leder velges. De to store kandidatene var Trotskij (leder av den røde armé) og Stalin (generalsekretær i partiet). Stalin vant valget i 1927, og viste Trotskij ut av landet.

11. I 1929 kommer den første femårsplanen som gikk ut på at Sovjet skulle produserer flere industrivarer enn Storbritannia og USA. Bøndene hentes inn til fabrikkene og jordbruket drives i kollektiver. Produksjonen øker raskt

12. Stalin stempler flere og flere som sabotører og fiender av staten. Disse sendes til et stort nett av fangeleirer kalt GULag-arkipelet i Sibir.

13. Moskvaprosessene i 1936 var offentlig rettsaker mot Lenins gamle m

edarbeidere.